Da hun sitter i bussen på vei til festen, er det en gammel dame som lener seg frem over skulderen hennes:

For et nydelig hår. Sier hun. Tett og blankt og brunt og krøllette. Hun har aldri før hatt et slikt hår. Hele livet har det vært matt, tynt og kjedelig. Når har hun så pent hår at til og med en fremmed dame sier det. Det er en parykk. Med det samme hun fikk den på seg, så hun hvordan den forandret henne. Før hadde hun alltid vært kjedelig og ubestemmelig blass, liksom utydelig, plutselig ble hun tydelig. I og med at ansiktet fikk en ramme, fikk det også en form. Det ble rent i linjene, kinnbuen myk mot de mørke krøllene. Hun nøt å kjenne dem vippe rundt ørene, nøt å slenge luggen bort fra pannen med et fort kast på hodet, både feminint og selvsikkert så det ut. Noe slikt hadde hun aldri kunnet gjøre med sine egne tynne tuster. Først våget hun det ikke med parykken heller, ikke før hun oppdaget at den faktisk holdt seg på plass. Den blåste ikke av. Den gled ikke ned på skjeve.

Hun hadde vært nødt til å skaffe seg parykk fordi hun mistet håret. Det ble enda tynnere enn det pleide å være. Fordi hun var nødt til å ta cellegift. Hun hadde fått kreft. Sykdommen hadde hun akseptert. Hun var vant til nederlag i livet, til å bøye seg og gå unna og akseptere. Finne seg i det som skjedde. Finne seg i sykdommen. Merkelig nok var det vanskeligere å forsone seg med at håret falt av. Naturligvis forsto hun at det var idiotisk å bekymre seg for håret når det gjaldt livet. Likevel rygget hun tilbake for tanken på at hun skulle bli avhengig av parykk. Ikke verre enn briller sa legen. Mye verre, syntes hun selv. Som å miste alle tennene og få gebiss. Løshår og løstenner.

Hun hadde tenkt å skaffe seg en parykk som lignet mest mulig på det håret hun selv hadde hatt, en parykk som ingen la merke til, en flat og tynn, uanselig parykk. Hvis hun ikke fant noe slik, kunne hun kanskje spørre om det gikk an å kjøpe en som man fikk klippet til. Hun rakk aldri å spørre. Den unge piken som skulle hjelpe henne, hadde ingen som helst sans for at det var sorg og bedrøvelse å begynne med parykk. Tvert om det var en lek, en fornyelse, en stor fornøyelse. Hun stilte opp de mest fantastiske parykker foran speilet. - ingenting påvirker utseende mer enn det håret, sa hun. Nå kan du selv bestemme hvordan du vil se ut!

Å velge parykk er å understreke sin personlighet, sa hun. Hvem er du egentlig innerst inne, nå gjelder det å kjenne etter. Er du en blek og interessant blondine, eller et oppkjeftig rødhåret kjei, eller en mørk og farlig kvinne? Kanskje en sterk og uredd brunette? Da hun fikk den brune parykken på seg, merket hun selv at hun strakte på halsen og rettet opp skuldrene. Hun fattet nesten ikke det hun så i speilet. Det var som å se seg selv, sitt riktige selv, for første gang. Flere kilo tynnere var hun allerede blitt av sykdommen - ikke for tynn ennå, men passe - og parykken kom som prikken over i`en. I speilet så hun en slank kvinne med nydelig hår, en kvinne som ikke kunne la være å smile til seg selv av glede over det hun så.

Før om årene pleide hun å skjenne på seg selv fordi hun, enda så kjedelig og grå hun var, tenkte så mye på hvordan hun så ut. Det var en skam å være så opptatt av sitt utseende, så rent ut sagt forfengelig. Nå er det akkurat det som hjelper henne. Gleden over det brune håret får henne i lange stunder til å glemme å kjenne etter det som gjør vondt. Hvis noen av de gamle skolekameratene som hun skal treffe på festen spør hvordan hun har det, skal hun svare at hun har det bra. Hun skal kaste på hodet så de nye krøllene danser rundt ørene på henne og se ut som om hun ikke har en bekymring i verden.

Plutselig sitter hun og tenker fremover i tiden, langt fremover - en dag sier hun kanskje til barn og barnebarn: - Joda, visst, hadde jeg kreft engang, men legene var jo så flinke. Og dere skulle bare vite hvor flink hun var, hun som hjalp meg å velge parykk! Før hun går av bussen snur hun seg mot den vennlige gamle damen og vinker. Smilet som ligger på leppene hennes er ikke tappert, men ligger der helt av seg selv, fullt av forventning: Hun skal på fest, hun skal treffe gamle venner, hun skal ha en hyggelig kveld.

Hvis jeg blir frisk, fortsetter jeg likevel å bruke parykk, tenker hun. Frisk! Det er første gang siden hun fikk vite at hun var syk som hun tenker det ordet.

Satsene for stønad til parykk økes med kr 80,- fra kr 5.035,- i 2009, til kr 5.115,- gjeldende fra 1. januar 2010.

Hva sier loven - § 8. Parykk

Til et medlem som helt eller delvis har mistet håret på grunn av sykdom eller behandling for sykdom, ytes det stønad til anskaffelse og gjenanskaffelse av parykk. Ved første gangs anskaffelse må det være bekreftet ved legeerklæring at sykdom eller behandling for sykdom er årsaken til håravfallet. Unntaksvis kan det ytes stønad til parykk til personer som har fått tilsagn fra sykehus om at kjønsskifteoperasjon kan foretas og det ellers er iverksatt hormonbehandling.

Det ytes stønad til en eller flere parykker i kalenderåret etter medlemmets behov. Det kan ytes stønad med inntil til kr. 5.115,- (2010). Hvis medlemmet må bruke individuelt tillaget parykk på grunn av avvikende hodeform eller allergisk reaksjon mot syntetisk materiale, kan det ytes stønad med inntil 13.000,- kroner pr. kalenderår. Det er et vilkår at relevant kontaktallergi er dokumentert ved allergologisk utredning fra dermatolog eller spesialavdeling i sykehus.

Uten hensyn til bestemmelsene i annet ledd kan et medlem under 18 år få stønad til full dekning av nødvendige utgifter for inntil to individuelt tillagede parykker eller inntil seks syntetiske parykker pr. kalenderår.

Det ytes ikke stønad til vedlikehold og annet stell av parykk. Det kan i stedet for stønad til parykk ytes stønad til hodeplagg med inntil 5.115,- kroner pr. kalenderår.

§ 8. Første ledd (endret 5/03)
Ved første gangs anskaffelse må det godtgjøres av spesialist i hudsykdommer (dermatolog) at hårtapet (alopecia) skyldes sykdom eller behandling for sykdom.
Det skilles mellom to typer tilstander til grunn for alopecia:

a) Alopecia areata (flekkvis håravfall) er en sykdomstilstand med ukjen årsak. Alopecia areata forekommer i ulike grader. Alopecia areata forekommer i ulike grader. Omfatter hårtapet hele, eller praktisk talt hele hodebunnen, brukes betegnelsen alopecia totalis. Er hårtapet utbredt til all kroppsbehåring, betegnes tilstanden alopecia universalis. Som oftest er hårtapet lite, og i de fleste tilfeller vil håret vokse ut igjen. Dersom hårtapet er så utbredt at parykk er nødvendig, kan det ytes stønad.

b) Alopecia androgenetica (mannlig håravfall) er håravfall som skyldes androgene faktorer og androgen stimulering av hårfolliklene (androgener er viriliserende hormoner). De fleste tilfeller av håravfall er av androgen type og forekommer hos begge kjønn. Det anses ikke som en sykdomstilstand og kan derfor ikke gi rett til stønad til parykk, uansett yrke mv. Det kan gjøres unntak for barn under 18 år.

I særlige tilfeller med betydelig androgent håravfall hos kvinner kan det ytes stønad til parykk. Det må foreligge erklæring fra spesialist i hudsykdommer.Det kan også være aktuelt å gi stønad til personer som har fått håret fjernet i forbindelse med kirurgisk inngrep, eller har fått skjemmende arr i hodebunnen etter operasjon/ulykke (for eksempel. brann).
Ved ulike teknikker kan hår skjøtes til gjenværende hår (for eksempel hårerstatning, hair-extension og lignende).

Dersom dette kan erstatte parykk ved hårtap, kan det ytes stønad til dekning av utgifter. De vanlige vilkår for rett til stønad ved hårtap gjelder.Det kan heller ikke ytes dekning av utgifter til behandling for å få håret tilbake ved alopecia (minoxidilbehandling og lignende)

§ 8 Andre ledd
Det er ikke anledning til å overføre gjenværende midler til påfølgende år. Det vil si at dersom medlemmet kun kjøper en parykk til for eksempel 3.000,- kroner ett år, kan ikke 2.115,- kroner overføres til det påfølgende år. 

Det kan heller ikke ytes stønad slik at medlemmet forskutterer fremtidig stønad til parykk og får dekket utgifter utover 5.115,- kroner mot ikke å få stønad påfølgende år.

Sitat fra Folketrygden. Paragraf 5-15 ortopediske hjelpemidler m.m.

"Trygden yter stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, vedlikehold, og fornyelse av nødvendige og hensiktsmessige ortopediske hjelpemidler, brystproteser, ansiktsdefektproteser, øyeproteser og parykker. Det er et vilkår at det ortopediske hjelpemidlet eller protesen er rekvirert av lege. Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen."

Informasjon om bidragsytelser for parykker fra rikstrygdeverket 01.01.89 - tilføyet ved sosialdepartementet vedtak 21.12.88, i kraft 01.01.89 - endret ved forskrift 21.12.99, i kraft 01.01.00 - endret ved forskrift 10.02.00, i kraft 01.03.00 og gis virkning fra 01.01.00, endret 5/03 og 01.01.04.

Fra 1. Januar 1989 vil det kunne ytes stønad til parykk som pliktmessig ytelse etter § 2-5 nr. 3 bokstav d til personer som har mistet håret på grunn av sykdom eller behandling for sykdommer. Adgang til bidrag etter § 2-13 første ledd til dette stønadsformål opphører fra samme dato.